Hubmann on 4th place at EOC Middle Final

Daniel Hubmann showed again a world class performance and ended on 4^th place at the middle distance final, only 28 sec down the podium. Hubmann said that it was a very challenging race where he had one bigger mistake already at the 3th control.

Baptiste Rollier ended up on a 13 spot. He did several smaller mistakes in the beginning of the race. Anyway, this result shows that Baptiste is not only on long distance worldclass!

In his first final at senior level, Christian Bobach was nr. 33 and best of the Danish team. This is a first strong sign from Christian and we are sure not his last one!

Vegard på VM-test

Denne helgen er det uttakingslöp til junior VM. Etter de gode löpene til Vegard i Craft-cupen i Pinsen, så er det realistisk å tro at han skal väre med å kjempe om VM-billett.
På Fredagens sprint ble det 11. plass til Vegard, etter at han hadde hatt flere mindre tidstap. Alt tyder på at Vegard er i form og at han har den farten som kreves for å hevde seg også blant 19-20-åringene. Vegard ledet på 2.posten, og synes å väre kjapp i beina.
I dag Lördag er det mellomdistanse i Fredrikstad, för testlöpene avsluttes med Langdistanse sör for Mysen på Söndag.

Junior-VM arrangeres i Göteborg 300.juni - 6. juli. 6 Gutter og 6 jenter blir tatt ut på det norske laget.

Resultater sprint
Kortdistanse, Fredrikstad
Langdistanse, Indre Östfold
Norges orienteringsforbund

EOC Middle Distance Qualification – 3 of 5 KOK-Runners in the final

With Daniel Hubmann, Baptiste Rollier and Christian Bobach, KOK is represented with 3 runners in the Middle Distance final tomorrow.

Our youngster Christian Bobach reached his first final at the senior level. He was placed on the last spot for the final (only 2:27 down the lead!). In his qualification field, big names like the swiss world champion Matthias Merz were out of a final place!

Daniel Hubmann and Baptiste Rollier showed again strong performances and reached place 3 and 6 in their field. Daniel already won 2 silver medals but it seems that he is physically and mentally still fresh.

Again bad luck had our French runner Damien Renard. He was only 12 seconds out of a final place. He lost almost 3 minutes to control nr. 5. After this mistake, he was pushing extremely hard almost managed it to be in the final.

Also out of a final place was Jon Duncan. The split times shows, that he had a quite a big mistake at the end of the race.

KOK Runners at European Orienteering Championships

This week, the fight for the first international titles this year begins. Not less than 6 KOK runners are representing their countries at EOC in Latvia:Daniel Hubmann, Baptiste Rollier (Switzerland)Jon Duncan (Great Britan)Christian Bobach, Rasmus Djurhuus (Danmark)Damien Renard (France)

Big favorite for a place on the podium is Daniel Hubmann. Not only has he shown great shape at Tiomila. He also dominated the selection races in Switzerland and set a new personal best time on the 5000m some weeks ago.

Also in a great shape is our another Swiss runner, Baptiste Rollier. While living here in Kristiansand he has taken another step forward. He will be able to fight for Top 10 places in all formats – and he is “hot” for the long distance!

Always ready when it counts is our French runner Damien Renard. The sprint and middle distance specialist has trained well since moving to Norway. Watch out the French team at the relay – Damien now knows how to win a relay ;-)


The Danish dynamite will be represented by Christian Bobach and Rasmus Djurhuus. Christian made the team in his first year as a senior!

After a tough winter with injuries, Jon Duncan is back! As always, he will go hard, or go home!

Hott tilbake på sporet!

Sør-løpene med innlagt KM sprint

Sør-løpene ble arrangert ved Sørlandets travpark denne helgen. Holger Hott viser at formen er stigende og tok hjem seieren i Søndagens mellomdistanse, mens Sandy ordnet seier i dameklassen. Begge to måtte imidlertid jobbe hardt for seieren. Holger ble presset av Eirik, som med en veldig sterk avslutning endte 9 sekunder bak Holger. Sandy vant 1,5 minutt foran Barabara og 2, 5 min foran Irene.

Holger er i trening igjen etter mange avbrekk grunnet skader og sykdom. Nå er han godt i gang med forberedelser mot Jukola og WOC.

Løpene gikk i teknisk krevende terreng, og ble arrangert av OK Sør.

KM - Sprint

På Lørdag gikk KM-sprint i samme terreng. Real skogsprint uten "hvilestrekk", og som bød på tekniske utfordringer fra første steg. Mange bommet på 1.posten i den tette eikeskogen. Leiv-Terje Arnevik og Barbara Schultess fikk gullmedaljene med hjem, og kan altså kalle seg krets-mestere på O-idrettens formel 1- distanse :-).

Eirik, som leverte to gode løp denne helgen fikk sølvet, fattige to sekunder foran Arild som tok bronsen. Arild dokumenterer også god form med en 4.plass på søndagens mellomdistanse. Holger bommet to minutter på 1.post men hadde stor fart i resten av løypa. I juniorklassen vant Anders Birkenes. Juniorene løp samme løype som seniorklasse.

Hos damene ble Sandy nummer 2, ca 2 minutter bak Barbara, og Irene nr. 3, 2,5 minutter bak.

Resultater

Sølv på stafetten i Euromeeting.

Euromeeting - Stafett og Langdistanse

Variabel innsats av Jostein som løp en dårlig langdistanse på Lørdag, før han slo til med sølvplass på stafetten med Norge 2. Med seg på laget hadde Jostein, Eirik Watterdal og Anders Skarholt. Jostein løp første etappe og vekslet 11 sekunder bak, på en 4. plass. Sverige ledet stafetten etter 1. etappe. Sterk løping fra Eirik og Anders ordnet en imponerende 2. plass bare 14 sekunder bak Slovakia som vant. Svenskene, som løp så sterkt på langdistansen, ble henvist til 3.plass.



Langdistansen
Josteins "hatdistanse" ble ingen god opplevelse. Med et teknisk dårlig løp viste han at han foreløpig er mye bedre på kortere distanser. Likevel viser han at han har løpsstyrke til å stå hele distansen. På fellesstarter som f.eks Blodslitet viser også Jostein at han har potensiale i lengre løp, dersom han er topp motivert for det! Vi gleder oss til å se Jostein slå gjennom på langdistanse også, med det aller første. Resultatside
Anders Tiltnes ble beste Nordmann på 5.plass

3.plass på Euromeeting

Jostein Andersen ble beste nordmann på det 6-manns- sterke norske laget i Euromeeting. I dagens sprint i Miskolc, Ungarn, fikk han en sterk 3.plass bak en Tsjekker og en Sveitser. I det krevende sprint-terrenget var Jostein bare 13 sekunder bak seieren.

Jostein var ikke helt fornøyd med den o-tekniske gjennomføringen, men var godt fornøyd med løpsformen som han karakteriserte som "veldig god". Vi som kjenner Jostein vet at da har det gått fort!

En veivalgsmiss til første post, der han løp mot en upasserbar hindring, og måtte løpe rundt, samt en 15 sekunders bom senere, gjorde at Jostein ikke var helt fornøyd med løpet.

En bratt skråli med delvis tett vegetasjon samt mange jordgrøfter gjorde dette til et sprintløp der mange hadde tidstap. Nestbeste Nordmann ble Bjørn Eriksen på 16.plass.

Dårlige testløp
Etter en mislykket helg i Hamar, der Jostein ikke klarte å kvalifisere seg til EM, ble han altså tatt ut til Euromeeting. Målet med Euromeeting er å konkurrere i VM-likt terreng (VM i Ungarn 2009), samt å løpe seg inn på WC-laget som skal løpe i Oslo under O-festivalen. I Hamar manglet Jostein toppgiret på sprinten, mens det ble for mye bom på mellom og lang. Farten var imidlertid svært bra i de to siste løpene. Gledelig å se at Jostein fortsetter å løpe fort, samtidig som teknikken begynner å sitte.

I morgen er det klassisk distanse over 15,7 km, og på søndag er det stafett. På tirsdag konkurrerer Norge og Sverige på mellomdistanse.

Tiomila 2008 tiende etappe

Tiende etappe:
Daniel Hubmann løper sikkert og godt hele etappen, men ingen av tetlagene klarer å rive seg løs på den ugaflede etappen. Tre løpere kommer så og si samlet ut av skogen. Tiomila 2008 avgjøres omtrent 200 meter før mål opp den lille bakken inn på plena foran Rosersbergs slott. Daniel har flere gir ekstra i forhold til konkurrentene og kan løpe i mål med armene høyt hevet. Han avslutter stafetten for KOK først, 0:03 foran neste lag og har 3. beste etappetid.




Daniel Hubmann runs safe and well the whole leg, but none of the leading teams manage to tear themselves free on the ungafled leg. Three runners come out of the forest togeather. Tiomila 2008 is decided about 200 meters before the finish up the small hill leading up to the lawn in front of Rosersbergs castle. Daniel has more speed than the competitors and can cross the finish line with his arms raised high. He concludes the relay for KOK first, 0:03 ahead of the next team and has the 3rd best legtime.


My race
Because all my team mates did a very good job I had the rewarding task of starting in a pack together with two other teams in the lead. I was really nervous before my race, but was informed that we had a gap of more than 6 minutes to the next teams. That took some pressure off my shoulders, because I just had to do a solid performance to reach our goal. The first part of the race went really well. Emil pushed quite hard form the start. Therefore I saw no reason to take the lead.

After running past the spectator control I still felt very good. To the 19th control I realized that we weren't heading in the right direction, checked the compass 3 times, but wasn’t brave enough to go my own direction. Anyway I punched control 19 first and lead to the next three controls. Luckily Emil and Michal followed me to the 22th control – the route choice to the left around the hill would have been at least 15 seconds faster. Thus we were still running together on the very last controls.

Daniel leaves Emil Wingstedt standing
up the hill 200m before the finish.

I made a small mistake to number 27, witch brought me into a defensive position and I had to push hard not to loose contact to the second last and to the last control. Right at the last control I punched together with Smola and maybe 3 seconds behind Wingstedt. Then the only goal was to close the gap to Wingstedt as soon as possible and wait for the right point to attack. I had no clear plan in my head for that, I just took it as it came. At the corner 200 meters before the finish the point came and I thought: now or never. I pushed as hard as possible and my legs were able to run even faster. It was a fantastic feeling to cross the finish line first.

Winning Tiomila
During the last years I have realized what a big and important event Tiomila is and of course I started dreaming of winning this relay. Now it happened already in my the first season running for KOK – what a feeling! It’s really good to be a part of this winning team.

Tiomila 2008 niende etappe

Niende etappe:
Damien Renard viser fransk klasse og holder KOK inne i tetstriden. Han veksler på 2. plass, 0:03 bak teten og har 3. beste etappetid. De tre tetlagene slipper ut på siste etappe i samlet flokk, nå er avstanden ned til de neste økt til 6:30.

Damien Renard shows French class and keeps KOK inn the match. He changes over in 2. place, 0:03 behind the lead and has 3rd best legtime. The three leading teams start on the last leg in a group, now the distance down to the next teams is 6:30.

Preparation
It was a nice day in Sweden early in the season. Usually, it is raining or at least cloudy during Tiomila. This year, it was nice weather and it was not cold as usual. I had a great felling when I heard on the Tio-radio that Mr Ivar Haugen had had a good run and Mr Jostein Andersen was in the lead together with OK Linné. Halden and Kalevan Rasti were not in front, so it was actually perfect for us. I was pretty confident about our last 4 runners. I didn't get stressed by this situation. The atmosphere at the KOK tent was relaxed. I got prepared without stress. Even my 7 months old baby (Elise) was sleeping well in her tent with other Kongsberg OL members. The warm up went well too. Baptiste and Holger had good runs too.

The race
I started in the lead. It was great to run in front. In fact it was not more difficult to run this race in the lead. I kept focused on map reading, and avoiding the big mistakes. I feel very comfortable with race of 30-50min duration, especially relays, so it was no big deal to run 9th leg at Tiomila. I had a good technical race all the way to the finish. I didn't notice the two others guys running around me so much. I knew my job was to be in front alone or in the pack to give Daniel the best position to secure a victory.


Winning (a dream come true?)
During Daniel's run, I was sure he would be able to secure the victory. I have seen him so many times at International relays running the last leg, and I was very confident. He is almost always first of the pack at the finish line. He has a very strong finish. I knew he could decide the relay in the forest too. But if they were together at last control, I was sure Daniel would be first to pass the finish line. On the run in I was expecting him to increase his pace up the hill right after the corner, exactly as he did.

Unreal
When he passed Emil Wingstedt I didn't think it was real... He was the fastest as expected. It was unbelievable. We ran like hell to the finish line to celebrate our victory. I haven't been a KOKer for a long time, but I was so happy to hug all of my team-mates. I felt so proud to be there, having achieved what we planned for at the WOC banquet with Holger and Daniel in Kiev. Hey guys, we did it!

The party in Kristiansand the Tuesday after was the best of all!

Tiomila 2008 åttende etappe

Åttende etappe:
Holger Hott trosser skadeproblemer og en ikke helt optimal sesongoppkjøring og beholder ledelsen hele etappen gjennom. Han veksler på først, 0:17 foran neste lag og har 6. beste etappetid. Nå er SNO og Halden like bak KOK, men derfra er det en luke på snaue 5 minutter ned til de neste. De første tre lagene er egentlig avgjort på dette tidspunktet, men alle tre lag har fantastiske avslutninger så de imellom er ingen ting avgjort.

Før løpet
På vei til samlingsplass skjønte jeg fra meldingene jeg fikk at vi nå kjempet om å vinne Tiomila. En visjon mer enn et mål var nær ved å gå i oppfyllelse. Merkelig nok gjorde dette meg ikke så nervøs som jeg hadde forventet. Jeg følte meg forholdsvis rolig gjennom oppvarmingen og løpet. Selvfølgelig var jeg nervøs, men vanligvis er jeg mye mer nervøs når viktige ting står på spill. Sannsynligvis skyldtes det at jeg hadde en veldig overkommelig oppgave; Ca. 30 min orientering i et forholdsvis lett teknisk terreng, samtidig som det var to etapper igjen etter meg.

Å bli sendt ut alene i tet med to minutters ledelse på Tiomila var en fantastisk følelse. KOK var endelig der vi har drømt om være i så mange år, vi snuste virkelig på seieren. Jeg er godt fornøyd med hvordan jeg taklet det psykologiske presset med å lede Tiomila. Jeg følte meg klar i hodet gjennom hele løpet.

Løpet
Løypa var lagt omtrent slik jeg hadde forventet, noen kortere strekk i skogen hvor det var viktig å orientere bra og en god del løpestrekk imellom. Taktikken var klar: Løp sikkert i de vanskelige partiene og trykk til på de enklere strekkene. Første del av taktikken gikk bra selv om jeg fikk noen småsleiver og en større feil på første radiopost, 6. post (ca. 45 sekunder). Jeg trodde ikke jeg hadde tapt så mye tid og husket heller ikke bommen da jeg ble intervjuet like etter veksling. Andre del av taktikken fungerte ikke like bra. Jeg klarte rett og slett ikke å løpe fort nok i de enklere partiene. Det kan vel helt enkelt forklares med manglende løpstrening i vinter. Det føltes som om jeg kunne tatt mer ut av kroppen hvis jeg hadde vært sammen med løpere med et noe høyere tempo, men alene var jeg ikke god nok til å klare det. I oppløpet ble jeg skuffet da jeg hørte at forfølgerne nesten hadde spist opp hele forspranget, men med en ugaflet sisteetappe var det likevel ingen katastrofe.

Etterpå
Gjennom den resterende delen av konkurransen var jeg forholdsvis avslappet og hadde veldig stor tro på at Daniel var den beste spurteren. Litt bekymret var jeg når jeg så TV-bildene fra sisteposten, men når jeg så hvor lett Daniel ut fra posten hentet inn de meterene han var bak hadde jeg troen på at vi virkelig skulle VINNE TIOMILA.

Å vinne
Etter noen år med trøbbel og 9. plass som klubbrekord hadde jeg slått meg til ro med at KOK kanskje aldri ville vinne Tiomila i min aktive karriere, selv om drømmen fortsatt levde. Jeg må stadig minne meg selv på at vi faktisk vant Tiomila 2008. Ingen kan noensinne ta ifra oss det. Vi kan skryte og juge om Tiomila 2008 til mannen med ljåen tar oss (Og det kommer vi vel til å gjøre også). Og hva passer vel bedre enn et Tiomila-trofé i det nye klubbhuset?

Det sier seg selv at å vinne Tiomila er en lagseier. Takk skal dere ha mine 9 lagkamerater. Men jeg vil nesten gå så langt som å kalle det en klubbseier. I hele min tid i KOK har det vært en utrolig positiv stemning i klubben. Takk skal dere ha alle sammen for å være med på å skape en klubb som jeg er stolt av å være medlem i.

Tiomila 2008 sjuende etappe

Sjuende etappe:
Baptist Rollier løper en fantastisk etappe der han nesten hele veien er alene i tet. Han holder forfølgerne på omtrent 2 minutters avstand gjennom hele etappen. Han veksler på først, 1:57 foran neste lag og har 5. beste etappetid. Nå har Halden begynt kjøret og leder an blant forfølgerne etter en solid etappe av eks KOK-løper Anders Nordberg.

Baptist Rollier runs a fantastic leg where he is alone in the lead almost all the way. He keeps ahead of the chasing teams by about 2 minutes throughout the leg. He changes over first, 1:57 ahead of the next team and has 5th best legtime. By now, Halden has picked up the pace and leads the way among the chasing teams after a solid leg by the ex KOK-runner Anders Nordberg.

Preparation
First I didn't expect to start in the night so I hadn't been doing any night-o the last 3 weeks before Tio. But I knew that I could manage it because we had had many night-o trainings in the last 5 months and because I have acquired a Betty (a powerful headlamp from Lupine).

The race
The runners on the first 6 legs did a very good job and I was glad to start in the lead together with Millinger from OK Linné. On the way to the first control we ran together and I took the lead close to the control. Leaving the control I had a problem with the headlamp which fell forward and illuminated the map so strongly that I couldn't read it anymore. This made me lose the direction for some meters and when I got the technology under control, I noticed we where to much to the right. Then I just went to the left, back to the planned route choice. That was the point where the Millinger went right instead of left! During the race I thought that I took a different route choice and that I would see him at control number 3. But I didn't see him any more.

In the lead
Until the bridge I ran safe in order to avoid mistakes, which went quite well except small
hesitations. At the bridge Torstein told me: "You are in the lead by 2 minutes... and andrschschehe secondscheshsc". I was kept busy for 30 seconds trying to understand what the second part of his sentence had been. And then I realized that he said: "Anders is second". The rest of the course went well and I was very satisfied to give Holger a 2 minute lead.

Could we win?
When I was asked if we would win I was pretty sure that we would make it. Who had a better finish that us? Nobody!

Picture of the my situation in the relay: Being chased by a group of hungry orienteers...

Winning
A GREAT feeling and I'm proud to be member of KOK. This is the result of the hard work during the last 6 years and I was just lucky to jump on the KOK rocket at the right time. Since Tiomila I feel even more a member of KOK. This victory showed me that the "totaly new life" I started last autumn was the right thing for me. I'm now looking forward to improving my skills and to see KOK progress in the next months and years.

Thanks
Thanks to the people who made this possible and who help KOK runners to achieve their goals as a team or as individuals: Pascal and Barbara, Jon, Morten, Torstein, KOK members and fans who supported us.

Tiomila 2008 sjette etappe

Sjette etappe:
Jostein Andersen løper en kanon-etappe der han utklasser alle konkurrentene bortsett fra Mats Troeng for Linné. Han veksler på 2. plass, 0:04 bak teten og har 2. beste etappetid. Nå har 2 lag en luke på halvannet minutt ned til de etterfølgende lagene: Linné og KOK. (Halden gir KOKs fantastiske 5. - og 6. etappe stor del av skylden for at de ikke tar nok en Tiomila-seier...)

I forkant
Pre-camp er alltid morsomt foran de store stafettene. Spesielt når man skal løpe natt-etappe. På dårlige svenske kart skal natt-gutta finne nøkkelen til suksess. Som regel ender det i bomming og frustrasjon, men vi koser oss. Stemningen i laget er spent, men lystig. Jeg gjorde unna litt bomming, men samtidig følte jeg meg trygg på egen form og ferdigheter.

Tio-natta
Ifølge arrangøren skulle jeg ut kl 04:11. Stafetten gikk betraktelig fortere, så jeg stod opp ved midnatt. Jeg sendte et par SMS og fikk tilbakemeldingen jeg trengte. Gutta på de 3 første etappene er iferd med å gjøre jobben. Det blir klynge ut på "Långa-natten" og da slipper aldri Rasmus.

Jeg kjenner at beina er konge på oppvarmingen. Mens jeg blir varm ser jeg at Ivar gjennomfører et konge-løp. Han er i tet hele veien og jeg skjønner tegninga. Forventningene stiger blant de KOK supporterne som fortsatt er våkne. Jeg er overraskende rolig og lite nervøs.

Løpet
Klokken er 03:10 og mot første post er jeg nummer 5. Strekket er lett og det går fort. Veldig fort. Jeg spikrer første post og får SNO og OK Linné foran meg mot 2. Ettersom tempoet er bra bestemmer jeg meg for å ligge bak med full fokus på kart. Slik fortsetter det – 3 lag sammen. Kun et par ganger må jeg ta ansvar.

På 8. post stormer vi i feil post. Jeg skal ha høydepunkt, men spikrer en stein. SNO og Linné forsvinner uten å stemple. Jeg vet jeg er veldig nærme. Jeg finner en stein som ligger i post-ringen, vrir på hodet og ser høydepunktet som er skjult av noen trær. Mot 9. post kjører jeg hardt. På 10. post står Linné og bommer. Jeg får en mindre sving. Nå er vi to lag.

Over broen får jeg beskjeden av coach Torstein: «Du er i teten!». De neste strekkene løper jeg veldig sikkert og rolig. Har full kontroll. Nå koser jeg meg. Inn i 17. posten mister jeg kontrollen, men har litt flaks og tidstapet blir ikke så stort. Jeg er fortsatt sammen med Linné. De siste postene er lette. Følelsen av å løpe den siste kilometeren er fantastisk. KOK er med. Jeg har gjort jobben og vi har en konge avslutning.

Tiomila 2008 femte etappe

Femte etappe:
Ivar Haugen løper veldig bra, tross noen problemer med formen tidligere på våren, han veksler på 5. plass, 0:20 bak teten og har 3. beste etappetid. Nå er det 5 lag med i en slags tet-klynge: SNO, Leksands, Linné, PAN-Kristianstad og KOK.

Før start
Jeg hadde usedvanlig lite spenning i kroppen i forkant av Tiomila. Det var nesten så jeg ble litt bekymret over at jeg var så rolig. Under oppvarmingen begynte det dog å bygge seg opp, og da jeg skulle ta på meg SI-pinnen kort tid før veksling og kunne konstatere at strikken ikke var i orden begynte det å bruse i blodet. Rapportene fra skogen sa at det hadde samlet seg en klynge på nesten 30 lag under "långa natten" og Rasmus hadde en fin posisjon midt i denne klyngen. Dette var helt perfekt!

Løpet
Jeg gikk ut som nummer 19 i klyngen, 45 sekunder bak ledende Pan-Kristianstad. Det var en lang rekke på vei mot førstepost. Da vi tok av fra stien registrerte jeg at Södertälje dro mer over toppen på kollen og konstaterte at de hadde en annen gafling. Førsteposten "satt" der den skulle. Andre like så. Fikk en liten sving på tredje og skimtet Södertälje i øyekroken. Lot ikke dette affisere og konsentrerte meg om egen orientering.

Etter intensiv orientering fra andre- til fjerdepost var det muligheter til å "stege ut" over gammel kulturmark på noen halvlange strekk til femte- og sjettepost. Jeg tok denne muligheten og forsøkte å tette luken til to lykter foran meg. Dette uten å slippe kartet. På sjette stemplet jeg sammen med disse to lagene. Tok initiativet i "klyngen" og ved bropasseringen på vei ut på langstrekket mot niende post var jeg usikker på hvordan jeg lå an i feltet, men skimtet en eller to lykter oppe i bakken og antok dermed at jeg var nummer 2 eller 3.

Kjørte hardt opp bakken mot niende og tok i bruk noen refleksmerkede motorsykkel-stier i orienteringen inn mot posten, men var litt usikker siste biten inn i "skjermen" da jeg synes det var veldig diffust og lite distinkt. Var nøye med kompasset på de diffuse halvgrønne kortstrekkene fra niende- til trettende post. Etter å ha sett på løypen på langstrekket mot niende visste jeg at dette området ville bli krevende. Litt usikkerhet inn i post nummer ti og elve var dog de eneste skamplettene på rullebladet mitt fra denne delen av løypen. Stemplet trettende, som også var kamerapost, som nummer 2. Da var jeg rimelig sikker på at jeg ville ha tetkontakt ved vekslingen. Slo vekk tankene på vekslingen, og fokuserte på de par siste postene.
Litt usikker inn i tredje siste som var avslutningen på et løpestrekk i lysløypen. Stempler nest siste post med et smil om munnen, vet at vi ligger i teten på Tiomila og har løpere i verdensklasse på de fem siste etappene. Dette kan bli riktig morro utover morgenkvisten.

Moro
Etter at de fem siste etappene var unnagjort viste det seg at det ble mer moro enn jeg hadde drømt om. Daniel viste seg som en avslutter i verdensklasse og det var en fantastisk opplevelse å se hvordan han "malte" ned både Wingstedt og Smola i det lange oppløpet. Det utløste en enorm spontan glede! Det var en herlig følelse å være med på verdens beste stafettlag! Utrolig bra levert gutter; fra første etappe via trener til støtteapparat!

Endelig!

17.mai-konkurranse

Svar på spørsmålene på flyeren,og bli med i trekningen om flotte premier.



a) Hvilken plass kom KOK på i Tiomila i år ?

b) Nevn minst tre løpere på 1.laget til KOK ?



Du kan sende svarene til denne adressen: kok@kok.no


Husk å skrive på navn og adresse.





(Denne flyeren ble utdelt i borgertoget i Kristiansand)

Tiomila 2008 fjerde etappe

Fjerde etappe:
Rasmus Djurhuus gjør et fantom løp og veksler på 19. plass, 0:45 bak teten og har 9. beste etappetid.

Longa natten
Jeg ble valgt av treneren til å løpe den legendariske 4. etappen, som også kalles ”longa natten”, siden det er en 17 km lang etappe midt på natten.

Da jeg på forhånd viste at vi hadde et riktig godt lag, var jeg veldig nervøs. Jeg hadde stort sett tenkt på løpet helt siden jeg fikk vite at jeg var på førstelaget. Jeg hadde tenkt over hva som ventet meg, hvordan jeg gjerne ville prestere og hvilke forskjellige situasjoner jeg kunne komme ut for og mye annet rundt konkurransen. Jeg var så nervøs, at jeg stort sett ikke fikk sove dagen før, men jeg kunne med ærlighet si til meg selv, at jeg var 100 % forberedt.

Jeg så teten etter 3. etappe komme i mål å veksle til de andre løperne omkring meg, og det gikk for alvor opp for meg hvem det var jeg skulle ut å løpe imot – verdensstjerner. Jeg stod ved kartplanken og skulle få overlevert mitt kart, og jeg var så nervøs at jeg skalv, men jeg var samtidig konsentrert og klar. Jeg kom ut godt 3 minutter etter teten, og løp utrolig godt og hurtig i starten. Jeg fikk etter hvert kontakt med en stor gruppe løpere, men hadde vanskelig med å nå helt opp til dem. På vei til 5. post, på vei nedover en litt tett og diffus åsside stoppede hele gruppen plutselig opp og alle var i tvil om hvor de var. Jeg følte at jeg hadde god kartkontakt og løp like gått stille forbi gruppen og stemplet på posten. Jeg lå nå et par strekk og førte an i en gruppe på 25 mann. Det, å ligge og føre i en så stor gruppe av toppløpere, var uten tvil blant mitt livs aller største orienteringsopplevelser.

Jeg kom inn sammen med teten og hadde hentet 7 plasser, et riktig godt løp både teknisk og fysisk.

5. post, hvor den store gruppen bommet, og jeg løp meg opp i tet.

Spurtoppgjør
Etter at jeg hadde skiftet om og fått litt mat var klokken blitt halv fire om natten. Jeg la meg inn i klubbteltet for å sove litt, men da vi lå med blant de førende lag var det umulig for meg at sovne. Jeg valgte derfor ved halv fem tiden at stå opp igjen, så jeg bedre kunne følge med i stafetten, og etter hvert blev det mere og mere klart at vi ville ende med en topplassering. Da løperne gikk ut på sisteetappen var det klart at seieren ville gå til enten Halden, Södertälje eller min klubb Kristiansand OK. De siste minutter før det ble avgjort ble jeg mer og mer spent. Løperne kom inn mot samlingsplassen sammen, og det hele skulle avgjøres i et spurtoppgjør. Jeg stod blant de mange tilskuerne, og kunne til slutt rett og slett ikke kontrollere meg selv. Jeg hoppet opp og ned av ren spenning. Mens løperne presset seg alt de kunne i det 600 meter lange oppløpet, vil jeg gjette på at jeg tilbrakte mer av tiden i luften enn på jorden?!? Inne på oppløpsstrekningen presset Daniel Hubmann seg over målstreken som den første, og den helt store jubelen brøt løs. Jeg maste meg vei gjennom menneskemengdene og jublet med resten av lagkammeratene i målområdet.

Den følelsen som gikk gjennom kroppen, da det gikk opp for meg at vi hadde vunnet, er totalt ubeskrivelig!!! Men der er ingen tvil om at den var verdt ALLE de sure treningstimene jeg hadde lagt ned.

De etterfølgende timene var helt ubeskrivelige. Man skulle ikke tro det ”bare” var et orienteringsløp vi hadde vunnet. Det føltes som å være stjerne. Der var utrolig mange pressefotografer, intervjuer, tegning av veivalg for forskjellige utenlandske orienteringsblader, og folk fra alle sider ville ha sin del av oss. Jeg har senere lest, at det hadde været omkring 20.000 tilskuere, og jeg har aldri fått så utrolig mange lykkeønskninger og flotte ord fra så mange mennesker, og halvparten kjente jeg ikke engang.

En lagprestasjon
Det tok noen dager å fordøye opplevelsen, og å få sovet ut. Jeg hadde under og etter stafetten vært våken i 37 timer (unntatt 30 minutters søvn i flyet på vei hjem). Jeg kunne kikke tilbake på mitt livs klart største opplevelse, og min karrieres absolutte høydepunkt. Men jeg hadde ikke klart oppgaven alene. Det var en lagprestasjon. Alle på laget løp godt, uten store bom, og det er slik man vinner en stafett – ikke ved enkeltmannsprestasjoner.

Rasmus Djurhuus på vei mod vekslingen, etter en god og stabil prestasjon.

Tiomila 2008 tredje etappe

Tredje etappe:
Eirik Svensen løper en glimrende etappe som sender Rasmus ut i perfekt posisjon, han veksler på 26. plass, 2:18 bak teten og har 10. beste etappetid.

Før start
Jeg var rimelig nervøs før start. Vi hadde en avslutning som gjorde at presset var stort. Vi var med i matchen etter to etapper og jeg visste at jeg ikke hadde tid å kaste bort hvis vi skulle få Rasmus ut i en god klynge på långa.

Løpet
Gampestrekk og c-post på første. Jeg får oversikt over løypa og blir beroliget av det jeg ser. På treningene i forkant besøkte vi et grønt terreng hvor bommene ble mange og lange og selvtilliten på natt ble holdt oppe ved å si til seg selv at "det er sikkert kartet som er dårlig". Nå var kartet bra. Det var ingen diffuse poster i grønt, flere transportstrekk, men allikevel noen krevende partier. Jeg får to små slenger til andre og tredje og taper et halv minutt på sjette der jeg besøker feil gafling. Etter bro passeringen er det et langstrekk hvor klynga løser seg opp, orienteringen blir vanskeligere og jeg klarer å finne en fin flyt. Mot slutten går løypa gjennom et område med lysløype og farten kan økes.

Duracell-kanin
I vekslinga ser Rasmus ut til å være over middels ivrig etter å komme i gang. Jeg får se en dansk Duracell-kanin legge ut i et tempo som ikke skulle tilsi at løypa var 16 km. Vi var med i matchen!

Å vinne
Å vinne tiomila er regelrett en drøm som går i oppfyllelse for en umerittert sørlending som meg. Fra før hadde jeg i stafettsammenheng to KM-titler, et par 15- plasser i NM-stafett og 77 plass i tiomila. Daniels spurtseier var en herlig befrielse fra nattens og morgentimenes nervøse venting foran storskjermen. Neglene fikk hvile, pulsen sank og idrettsgleden og lagfølelsen fikk dette til å være en av de bedre opplevelsene jeg har hatt klokken halv åtte en søndags morgenen i april. Takk gutter!

Tiomila 2008 andre etappe

Andre etappe:
Arild Nomeland løper nok en solid etappe og veksler på 43. plass, 4:56 bak teten og har 35. beste etappetid.

Løpet
På vei til startposten følte jeg vi var en klynge på 6-7 lag. Jeg bestemte meg for å løpe venstreveivalg på sti for å få en sikker og god start. Ingen av lagene rundt meg fulgte etter, og jeg må innrømme at pulsen steg et par hakk når jeg ikke så lykter hverken foran eller bak meg. Jeg prøvde å presse hardt uten å få for mye syre. På vei inn i 1. posten ser jeg mange kjente lag og vet at jeg har fått en god start.


























På vei til 2. post legger jeg meg rolig inn i køen og blir sløv og passiv. Jeg vil gjerne ha venstre via veien inn i posten, men har ikke kontroll på strekket og løper bare i klynga. Ved passering av veien skjønner jeg at vi er rett under streken og bestemmer meg for å følge klynga over myra, noe som ikke føltes helt bra. Inn i posten er jeg alene og jeg nøler litt, men finner den uten for mye stussing.

På tredjepost gjør jeg løpets største feil. Posten er egentlig uhyggelig enkel. Jeg løper på kurs mot stien som skal føre meg inn i posten. Av en eller annen grunn klarer jeg å krysse stien uten å se den. Jeg husker at jeg ble usikker og at jeg så en refleks i det fjerne. Jeg løper bort dit og konstaterer raskt at det ikke er min post, men ser fort hvor jeg er på kartet og løper til riktig post. Tipper at jeg taper 1 minutt her.

Fra 3. post og inn går løpet greit, bortsett fra at jeg blir satt ut på vei til 6. post av to store steiner som ikke var med på kartet. Taper kanskje 20-30 sekunder på å være usikker her. Jeg klarer å finne en grei rytme og flyt. På vei til nest siste ser jeg Halden drakten. Det gir alltid en god følelse å ha tatt igjen Halden 1 med to-tre minutter!

Å vinne
Å vinne Tiomila er som alle sikkert skjønner en drøm som går i oppfyllelse. Det rare er at jeg ikke har hatt den råe følelsen som alle forventer og som jeg selv også har forventet at jeg skulle få. Foreløpig har vinnerfølelsen vært fraværende. Det er kanskje det kjente fenomenet, "Det har ikke gått opp for meg enda", som har slått til. Kanskje jeg ikke skjønner hva vi har gjort før vi tar på oss startnummer 1 til neste år...

Tiomila 2008 første etappe

Første etappe:
Andreas Høye løper en solid første etappe og veksler på 52. plass, 2:51 bak teten og har følgelig 52. beste etappetid.

Forberedelser
Siden laget ble tatt ut 2 uker før tiomila hadde jeg god tid til å forberede meg for 1 etappe. Fikk også en fin gjenomkjøring på NM-natt hvor jeg fikk testa ut klynge løping på natta. Jeg reiste alene fra KOK bort til stockholm på tirsdag, 4 dager før stafetten. Jeg hadde lyst til å få noen ekstra dager i relevant terreng, trengte det for å få selvtillitt før stafetten.

Etappen
Tror aldri jeg har vært så nervøs som jeg var på lørdagen før stafetten. Har løpt på KOK sitt første lag de siste to åra men følte at det var spesielt å få lov til å starte stafetten samtidig som jeg viste at vi hadde et utrolig sterkt lag!
Følte meg veldig lett på oppvarming, så når starten gikk var det bare å kjøre på. La meg veldig langt fram i starten for å få oversikt. Jeg valgte å løpe rundt på sti til 1.post, følte dette var veldig sikkert! hadde fått klar beskjed før start av Pascal "to stay out of trouble".

La meg med klynga til andre post. Siste tredjedel av strekket ligger jeg i en klynge litt til høyre. Vi treffer derfor ikke en sti og løper derfor i terrenget gjennom noe grønt og myr inn mot posten, taper en del på det. Får også en bom på selve posten. Til tredje post går en del tid også. Velger å løpe idiot sikkert de neste kort-strekkene for å komme inn i det igjen. På lang-strekket tilbake mot samlingsplass kjører jeg en ganske rett på variant, går bra. Bommer på den gafla åttende posten, skjønner nå at jeg er har tapt en del. Kjører veldig hardt på løpe-strekka inn mot passering. På publikumsposten får jeg beskjed at jeg er 4:30 bak. Vet det ikke er skandale start men føler jeg bør ta inn litt på siste sløyfa! Løper bra siste delen av etappen, plukker plasser og håper jeg har klart å ta inn litt tid også. På oppløpet ser jeg andre topplag som Kalavan Rasti og VEVE, regner da med at vi er godt med, ser også at jeg bare er 2:50 bak. Er dermed veldig fornøyd med siste delen og at KOK har fått en bra start på stafetten..

Spennende natt
Var veldig spennende å følge stafetten utover natta. Var deilig å se når Rasmus kom seg ut i hovedklynga på långa, dermed hadde vi på de første etappene gjort jobben! Når Daniel satte inn rykket på oppløpet var det bare å slippe jubelen løs, er det råeste jeg har vært med på noen gang!!

Helt rått
Å vinne tiomila er helt rått. Er noe jeg alltid har drømt om. Er også veldig spesielt å få oppleve det med gutta i KOK. Vi er en kjempegjeng på ca 15 løpere som har jobba knallhardt for dette. Men dette er bare starten, KOK kommer til å være med i toppen på de store stafettene i flere år framover!

Superpinse for Vegard

EM-testløp i Hedmark

Kok-seniorene skuffet, mens Vegard Danielsen viste hvordan det skal gjøres. Med tre pallplasseringer, viste Vegard seniorene hvordan o-løp skal løpes. Vegard var svært stabil og gjennomførte tre solide løp. Med 2.plass på sprinten, seier på mellomdistanse og 3.plass på langdistansen, presenterte Vegard kvaliteter som trener Pascal Vieser er nødt til å ta hensyn til ved framtidige stafett-uttak. Kun 18 og 12 sekunder skilte opp til vinneren de dagene Vegard ikke vant.

Med en syk Holger Hott og moderate resultater hos seniorene så var det Vegard som stjal showet denne gang.

Sprint - Hamar vest

Sprinten var fartsfylt og morsom (se kart), med løping hovedsaklig på vei og gress. Foruten Vegard sin andreplass kunne KOK'erne glede seg over 7.plass til Baptiste, 10 plass til Jostein og 14. plass til Andreas. Jostein som burde ha potensiale til å kjempe seg inn på EM-laget, manglet et gir denne dagen og var 38 sekunder bak Lars Skjeset som vant. I dameklassen stilte kun Irene fra KOK. Hun løp et av sine bedre sprintløp, selvom det ble litt bom, og endte på 13. plass.

Mellomdistanse - Løten

Med sitt tidlige startnummer ble det en lang dag for Vegard som kunne se at den ene etter den andre av konkurrentene kom for sent til å slå ham. Vegard hadde ikke mye å utsette på sitt eget løp,og seieren betyr at også den fysisk eformen er blitt bra etterskadeavbrekket som gjorde at han ikke kunne løpe Tiomila.

Hos seniorguttene viste igjen Jostein sitt potensiale, men med en bom på 2,5 minutt så ble det en lite tilfredsstillende 11.plass for Jostein. At Løtenterrenget er krevende beviste Baptiste, som gikk på en 5 minutters bom på 11.post, noe som ikke er hverdagskost for en løper på hans nivå. Irene viste igjen stabil form og løp inn til en sterk 11. plass.

Langdistanse -Løten

Etter 50 minutters o-løp skilte det et drøyt halvminutt mellom de fem beste guttene i 17-18 års-klassen, og Vegard var 12 sekunder for sent til å vinne. Det var tøff konkurranse, og med et bra løp så var det ingen grunn til å fortvile over seieren som glapp. Alt i alt var det en imponerende helg av unggutten.

Seniorene klarte heller ikke denne dagen å følge opp innsatsen til Vegard. Baptiste, som slet litt teknisk og bl.a. bommet ca 2 minutter på første post, ble best med en 6.plass. Han var 2.42, bak Audun Weltzien som vant den 15,7 km lange løypen 1 sekund foran Hans Trøan. Jostein, som ikke regner seg som noen langdistanseløper, viste at han klarte å holde hele distansen, men bommet litt for mye. Han endte til slutt på en 15.plass, og kunne med det se langt etter EM-deltagelse.

Irene gjorde igjen et brukbart løp på sin spesialdistanse,men var skuffet etter mye bom og rot. Som en av flere KOK'ere (bla. Jaz og Ivar) så løp hun ut i feil retning etter kartbytte ute i skogen, og tapte mye tid på dette. Hun ble til slutt nr. 13, 11 minutter bak Marianne Riddervold som vant. Anders Birkenes fikk også mer taket på orienteringen denne dagen, og orienterte relativt stødig resten av løypa, etter en tidlig bom. Han ble nr. 8 i H19-20E
Resultater

Tiomila 2008 etappe for etappe

Iløpet av dagene etter Pinse vil vi hver dag presentere løpernes egne erfaringer fra vinnerlaget i Tiomila 2008. Hver dag vil en ny etappe bli lagt ut.


En kort oppsummering av stafetten for KOK:

Første etappe:
Andreas Høye løper en solid første etappe og veksler på 52. plass, 2:51 bak teten og har følgelig 52. beste etappetid.

Andre etappe:
Arild Nomeland løper nok en solid etappe og veksler på 43. plass, 4:56 bak teten og har 35. beste etappetid.

Tredje etappe:
Eirik Svensen løper en glimrende etappe som sender Rasmus ut i perfekt posisjon, han veksler på 26. plass, 2:18 bak teten og har 10. beste etappetid.

Fjerde etappe:
Rasmus Djurhuus gjør et fantom løp og veksler på 19. plass, 0:45 bak teten og har 9. beste etappetid.

Femte etappe:
Ivar Haugen løper veldig bra, tross noen problemer med formen tidligere på våren, han veksler på 5. plass, 0:20 bak teten og har 3. beste etappetid. Nå er det 5 lag med i en slags tet-klynge: SNO, Leksands, Linné, PAN-Kristianstad og KOK.

Sjette etappe:
Jostein Andersen løper en kanon-etappe der han utklasser alle konkurrentene bortsett fra Mats Troeng for Linné. Han veksler på 2. plass, 0:04 bak teten og har 2. beste etappetid. Nå har 2 lag en luke på halvannet minutt ned til de etterfølgende lagene: Linné og KOK. (Halden gir KOKs fantastiske 5. - og 6. etappe stor del av skylden for at de ikke tar nok en Tiomila-seier...)

Sjuende etappe:
Baptist Rollier løper en fantastisk etappe der han nesten hele veien er alene i tet. Han holder forfølgerne på omtrent 2 minutters avstand gjennom hele etappen. Han veksler på først, 1:57 foran neste lag og har 5. beste etappetid. Nå har Halden begynt kjøret og leder an blant forfølgerne etter en solid etappe av eks KOK-løper Anders Nordberg.

Åttende etappe:
Holger Hott trosser skadeproblemer og en ikke helt optimal sesongoppkjøring og beholder ledelsen hele etappen gjennom. Han veksler på først, 0:17 foran neste lag og har 6. beste etappetid. Nå er SNO og Halden like bak KOK, men derfra er det en luke på snaue 5 minutter ned til de neste. De første tre lagene er egentlig avgjort på dette tidspunktet, men alle tre lag har fantastiske avslutninger så de imellom er ingen ting avgjort.

Niende etappe:
Damien Renard viser fransk klasse og holder KOK inne i tetstriden. Han veksler på 2. plass, 0:03 bak teten og har 3. beste etappetid. De tre tetlagene slipper ut på siste etappe i samlet flokk, nå er avstanden ned til de neste økt til 6:30.

Tiende etappe:
Daniel Hubmann løper sikkert og godt hele etappen, men ingen av tetlagene klarer å rive seg løs på den ugaflede etappen. Tre løpere kommer så og si samlet ut av skogen. Tiomila 2008 avgjøres omtrent 200 meter før mål opp den lille bakken inn på plena foran Rosersbergs slott. Daniel har flere gir ekstra i forhold til konkurrentene og kan løpe i mål med armene høyt hevet. Han avslutter stafetten for KOK først, 0:03 foran neste lag og har 3. beste etappetid.

Vegard slo seniorene

Vegard som måtte stå over Tiomila pga overtråkk slo alle seniorene i det tredje KSO-løpet i Kristiansand. Vegard, som har tatt det litt rolig i de siste løpene, viste at nå er ankelen fullt restituert. Det blir spennende å følge han i kamp mot junioreliten til helga.

Vegard var 2 sekund foran Leiv-Terje og 12 sek foran Nicholas. På 4. plass kom nok en sterk junior, Anders Birkenes.

Resultat H17

I dameklassen vant Sandy foran Barbara og Kristin Ausland.

Resultat dameklassen

Tøffe tak i Torridal

At o-løp i Torridal bare er for de aller tøffeste, er noe alle sørlendinger vet. De aller tøffeste i helgens KM-lang var Baptiste Rollier og Irene Arnevik. På flunkende nytt kart løp de inn til hvert sitt gull i seniorklassene . Med flott sommervær og med relativt snill løypelegging ble dette en strålende orienteringsopplevelse for de deltakende, selv om det var et kupert og krevende terreng.Resultater

Baptiste vant 2.02 foran Eirik Svensen, mens flere av de andre eliteguttene slet med gjennomføringen. Ivar og Arild hadde EM-testløpene i tankene, og fullførte ikke den tøffe løypen. LT Arnevik skyldte på fargeblindhet, da han løp rett forbi 9.posten uten å se den på kartet. At han litt senere også klarte å løpe mot feil post, viser at det kanskje ikke er fargeblindhet som er det største problemet.

I dameklassen vant Irene 2 minutter foran Sandy, etter et bra gjennomført løp.

Jostein Andersen, som er mest glad i korte og mellomlange distanser, tok en overlegen seier i H17K.

KOK's O-skole
Ikke så greit å løpe o-løp med en gjeng KOK'ere i skogen spør du Kjell Erik Røisland (Tume), han ble utsatt for KOK' s o-skole. Først fikk han klar beskjed av Irene da han bomma inn i andre post: " Du må roe ned, du løper alt for fort inn i postene".

Litt senere treffer han Arild som sliter seg fram i den varme solsteken: " Det må da være jæ..... varmt i den svarte o-drakten", sier Arild. Et godt tips om bekledning nå som sommeren er i anmarsj, spør du meg.

Deretter fikk han to leksjoner i løping av LTA ( Hehe).

10 stable runs gave us victory in Tiomila. Now we raise our goal for Jukola to a podium position.

After a hectic week things have calmed down somewhat and we yet again ask coach Pascal Vieser some questions concerning Tiomila.

First of all, congratulations on the fantastic result. Before Tiomila you stated that KOK's goal was a top 5 position, had you considered that the team could win?
The first place is also in the top 5, but winning was more a dream. This year the first three teams were really close. This shows that if your team is good enough for a top 5 result anything can happen, even victory although I hadn't really dared consider this as likely.

When during the relay did you realize that a victory was likely?
When Daniel went out on the last leg in the leading pack I realized there was a good chance of a victory.

Did you believe Daniel was capable of beating Wingstedt an Smola?
Firstly all three are world class athletes. I expected a hard fight. In fact I had expected more of a initiative from the other runners during the race, especially Wingstedt. I had prepared Daniel for the possibility that Emil might try some special tactics to force a decision during the race, but this didn't happen. I was quite sure that Daniel would beat the others in a sprint finish, but I had hoped that he would have a chance to decide the race earlier. Even if you believe that you have the strongest card at the end it is always better not to give the other teams the chance to beat you in a sprint finish. So I had instructed Daniel to try to lose the other runners during the race, but the course and terrain didn't offer any opportunities during the race and the other runners didn't make any big mistakes.

What do you think was the most important contributing factor to the win?
The most important was the no one on the team made any big mistakes. I think the biggest mistake anyone made was maybe 1:30 minutes. As I said beforehand I don't think there is any special tactic to winning Tiomila. All you need is 10 good individual performances. Our runners delivered 10 stable runs and we won.

Many of the runners obviously had fantastic runs. Do you feel the team performed to the maximum of it's potential or do you think the team could have coped with more loss of time early on in the relay and still won?
I think it was quite close to the maximum. Difficult know what had happened if we had lost more time early on. The first 2 legs are critical for the rest of the relay. We where in the right group after the first 3 legs. I believe many teams where already out of the race by then. Maybe we could have coped with some more time lost, but it is difficult to say.

There has been some controversy regarding the gafling on 6th and 7th leg which apparently wasn't entirely fair (KOK and HSK had the alternative which appears to be slowest by about 16 seconds while SNO had the fastest). What are your thoughts about this sort of mistake in a major relay like Tiomila?
This should not happen. It is not good at all. However I don't believe that this wasn't critical for the relay. The results don't appear to have been affected in any way. I don't understand how this can happen the arrangement was so professional in most other respects. I also think that the massive error in stipulated winning times is really bad. The should be able to be closer to the truth than one and a half hours.

How important to you as coach was this victory?
I have no personal goals as a coach. So it isn't as if I have achieved a big porsonal goal. I does shows that the work over the last 6 months has been good. We have obviously been doing some things right. It is great to get this kind of feedback on what you have been doing.

Out of the final runners former World Champion Holger Hott appears to have delivered the weakest leg, losing almost all of the 2 minute lead that Baptist Rollier gave him. Holger has struggled a lot with his training this winter. In light of the fantastic performances of his team mates, is he secured a place on the Jukola first team or may he have to run on the second team?
I think Holger showed a realy good performance. It is a difficult situasjon, to go out in the lead like that. He was still in the lead when he had finished his race. It is always easier to go out 2 minutes behind rather than 2 minutes in front. I think he delivered a great race. I knew he was not in his best shape before Tiomila. That is why he got to run a short leg. He has shown time and time again that he can deliver world class performances under pressure and that is a really important quality. I expect Holger to be in better shape for Jukola. He is training well now and his main goal is WOC which is soon after Jukola so he will be in good shape. If he stays injury free until Jukola he will be in the first team. If he isn't in good shape we have good alternatives to replace him.

What is KOK's goal for Jukola, do you dare set your sights higher now that you have achieved the Tiomila victory?
We have discused this. As we saw in Tiomila there often isn't a big gap between the best teams. All tree of the first teams delivered outstanding performances. The most important thing is to deliver this kind of performance. Of course it is great to win, but the goal is to deliver this kind of performance. We have elected to raise the goal somewhat. So our goal for Jukola is a podium position. We expect a tougher race at Jukola with only 7 legs more teams can field potential winning teams. Also the Finnish teams always seem to do better in home terrain. The most important thing is to stay focoused on our self, our orienteering and our performances.

Nesten godkjent av KOK 2 i 10-mila

KOK 2 hadde en klar målsetning foran Tiomila-2008. De skulle bli blant de 3 beste 2.lagene, og inn blant de 50 beste lagene. Det ble bare nesten. KOK 2 endte på 52. plass og var 4. beste andrelag. Dette var så nærme målsetningen at det nesten er godkjent.
4 minutter skilte det opp til OK Denseln 2 som fikk siste pallplass blant andrelagene.

At Christian passerte Halden 2 på siste etappe .......- Ja det føltes helt riktig :-)



Mange gode prestasjoner, men Øystein Pettersen, som gjorde en sterk innsats på Långa natten, bør nevnes spesielt. I tillegg hadde vi en knallsterk avslutning der Ivo, Anders og Christian løp oss opp fra 88. plass

Og til neste år har guttene enda større ambisjoner!!!
Da blir det knallhard satsing for å komme på førstelaget!
Og de som ikke klarer det...... - De løper som guder for KOK 2 :-)

Jostein Andersen i rett målsluse

Jostein Andersen hadde ingen problem med å finne rett målsluse da han vant KM-gull på mellomdistanse i Søgne 1.mai. På bildet ser vi Jostein løpende på tvers av målslusene i Tiomila forrige helg. Det var enklere forhold på KM der bare litt over 100 deltagere stilte denne regnværsdagen.

Jostein hadde kvalifisert motstand, og hadde tiomila-vinnerne Eirik Svensen og Arild Nomeland med seg på seierspallen.

Jostein hadde kun en mindre bom i en krevende løype der løperne aldri fikk slappet av verken fysisk eller teknisk.

I D-21 Vant Irene foran Sandy og Kari Christiansen. Etter en dårlig start fikk Irene opp en imponerende fart på resten av løypa og var 1,5 min før Sandy. Neste utfordring for KOK-løperne blir KM-lang førstkommende søndag.

Resultater